Sider

søndag 10. juli 2011

DAG 3 – siste rapport fra jungelen - Utlevering av skolepakker.

Vår siste dag i Sepon var det tilbake til landsbyen, der vi hadde intervjuet familier tidligere. Nå var familiene plukket ut og godkjent, og dagen var kommet for å dele ut skolepakker til barna. Hele Hålandsgjengen var med, to biler dro opp, i alt 19 personer hadde presset seg inn i disse bilene... Da vi kom frem til skolen var det allerede en god gjeng der som ventet oss. En lærerstudent som er sponset av SSL, som var med på turen, ville vise meg noe da vi kom frem. Han tok meg med bak skolen, der hadde de slaktet en geit, som de holdt på å vaske og som skulle serveres til oss. Dette var nok veldig stort for de menneskene der oppe. Til vanlig har de ikke muligheter til å slakte geitene, og det er derfor ikke noe de spiser ofte. Det sier derfor noe om hvor takknemlige de var for at SSL hadde kommet for å dele ut skolepakker. 

Det regnet da vi kom opp, alle framøtte ble derfor plassert i klasserommet. Her ble det først holdt noen taler. Representanten fra skolemyndighetene pekte på hvor viktig utdanning var. Denne gangen viste han også til lærerstudenten som var med, han var fra en landsby i jungelen, og var derfor ett godt eksempel på at med utdanning, åpner det seg mange muligheter. Lærerstudenten hadde også en tale til de fremmøte. Han hadde et bilde på hva utdanning var for han. For han var utdanning lyset han kunne ha med seg i jungelen når det var mørkt. Uten lys er en uvitende om farer som venter enn, og en er sårbar. Men, med lys, kan en finne veien og gå utenom farene.
Etter talene fikk vi lov til å overrekke skolepakkene. Det var noen stolte og berørte nordmenn som gav fra seg pakkene til de ivrige små barna. Etter at alle pakkene var delt ut, måtte ungene sjekke om klær og sko passet. Dersom de ikke gjorde det, var det tatt med en del ekstra, slik at ungene kunne bytte. Når alle hadde fått rett størrelse, stilte de andre elevene på skolen opp. De fikk utlevert to ting hver, enten det var sko, skjørt, bukse eller skjorte.
Her stiller barna opp, og vi er klar til å levere ut skolepakkene.
Skolepakkene blir overlevert
Barna har fått skolepakkene, og venter til de får klarsignal til å se på innholdet.
Innholdet i pakken sjekkes ut, er klærne passe, eller må de byttes?
Her byttes det, slik at alle får den størrelsen de må ha.
Da utdelingen var over, var det klart for måltidet innbyggerne hadde laget i stand. Det var med stor stolthet at de satte frem maten til oss. Selv stod de utfor å ventet til vi hadde spist ferdig. (Nok en gang må jeg nok innrømme at vi nordmenn var litt småspiste, også her gikk det nok mest ris.) Riswhiskyen ble delt ut på samme måte som tidligere, så den måtte jeg også få svelt unna. Da vi var ferdige med måltidet, var det lederne i landsbyen som overtok spisingen. Fulle av inntrykk dro vi tilbake til Sepon, for så å sette nesen mot Savannakhet.  Det har blitt mye å tenke på etter disse dagene i Laos, mange problemstillinger som en ellers ikke legger merke til.

Laos er ett kommunistisk land, og det er derfor også nokså lukket. Det er ikke så mye av det som skjer i Laos som når oss her hjemme i Norge. I nærheten av der vi var, var det en gruve, den synes jeg illustrerer godt at de rike kan hente ressurser fra de fattige. Gruven blir drevet av Australia. De tar ut gull og kopper. Men, de bruker så mye kjemikaler, slik at lokalbefolkningen ikke kan bruke vannet i området. Selv får de fløyet inn svære tanker med vann, mens menneskene som bor i området ikke kan bruke vannet sitt, verken til å bade i eller vaske klær. De få laoterne som jobber der, får drittjobbene ingen andre vil ha til en luselønn. Dette er virkelig en utnytting av Laos, men verdenssamfunnet vet ikke om det, og dermed kan de fritt holde på slik de gjør.
På kvelden da vi var tilbake i Savannakhet, på suitene våre på hotellet, så var det en annen følelse en da vi var på samme hotellet før vi dro til Sepon. Vi spiste også middag på den samme resturanten som vi inntok måltid på den første kvelden vår i Savannakhet. Den første kvelden syntes vi det var en helt grei restaurant, grei mat, men ikke så utrolig luksuriøst. Den siste kvelden da vi satt på samme plass, hadde vi en annen følelse. Utrolig luksuriøst….  
Hotellet hvor vi bodde i Savannakhet - god kontrast tiloppholdet i Sepon....
Denne turen til Laos har gitt meg muligheter til å sette ting litt i perspektiv. Jeg har jo ofte sett på TV programmer fra landsbyer der mennesker lever en dag om gangen. Vet jo at mange barn ikke har muligheter til å gå på skole. Men, å få lov til å være med å besøke disse stedene, gjør allikevel at jeg tenker annerledes nå enn da. Har fått en mye bedre ofrståelse for hva SSL holder på med. Jeg har fått en utrolig respekt for SSL, og det arbeidet de gjør. Jeg tviler ikke ett sekund på at det de gjør er med på å bedre hverdagen til mange, og at det på sikt kan være med å endre en hel kultur og dens holdninger til utdanning og familieroller.  Ser også at SSL virkelig bruker de pengene de får. Her er det ikke snakk om fordyrende mellomledd. Det en gir kommer frem, dette fordi de gjør hele jobben selv. De følger opp hver enkelt, og jobber hele tiden for å finne billige måter og skaffe seg det en trenger på.  Så, dersom det er noen der ute, som ønsker å finne ett prosjekt de vil støtte. Som vil vite at det en gir, det kommer frem, så kan jeg absolutt anbefale SSL.

Legg inn en kommentar