Dag 2, dyneutdeling i jungelen

Den andre dagen i Sepon området var det en landsby i jungelen nær Vietnamgrensen vi skulle besøke. Her skulle vi dele ut dyner til alle husstandene. Dette er ett tiltak som egentlig er litt på siden av det SSL egentlig driver med. Men etter at Marit hadde en tur i jungelen når det var kaldt, bare 5 grader, og hun så barn som sprang nakne rundt, meldte det seg ett behov hun ikke kunne overse. Med å gi en stor dyne til hver husstand, som familien skal dele, kan en nok redde mange liv i dette området.

Her ser en at veien kan karakteriseres som spennende

Dynene ble fraktet opp på en gammel russisk militærlastebil. Veien var på forhånd blitt beskrevet som ”spennende” og det kan jeg trygt skrive under på. Deler av turen kjørte vi på Ho Che Minh stien. Dette er en sti Vietnameserne lagte under Vietnamkrigen. Dette området er derfor blitt bombet veldig kraftig. Det ble under Vietnamkrigen sluppet mer bomber her, enn over Europa under andre verdenskrig. Bombene som ble sluppet var mye klasebomber, og det er derfor den dag i dag organisasjoner i området som søker etter bombene for å rydde opp. Fremdeles dør det flere personer i året pga disse bombene. Vi så flere bombekrater langs veien mens vi kjørte. Amerikanere er også i området for å lete etter sine falne soldater. De har som policy at de skal finne alle sine, og flere av amerikanerne har omkommet i dette området.

Ett av bombekraterene vi så på vegen

På veg opp måtte vi også krysse flere elver. Heldigvis hadde det ikke regnet så mye i forkant, da hadde vi nok ikke klart å komme oss frem. Vi hadde en god bil meg seg, og klarte å presse hele 13 personer inni. 8 på planet og 5 inne i bilen. Dette i seg selv var jo en opplevelse.

En av elvene vi måtte krysse

Da vi kom frem satt det mange og ventet på oss. Det var folk fra 3 landsbyer som var samlet. Alle disse tre landsbyene hørte til samme skolekretsen. I alt var det 80 familier som skulle få utdelt dyner. På veg opp hadde vi passert den ene landsbyen. Vi var overrasket over den avstanden det var mellom landsbyene. Særlig når en tenker på de barna som går på skole. De må nok bruke en time på å gå til skolen. Skolen er fra 08.00 til 11.30, deretter har de pause. Da går barna hjem for å spise. Deretter går de tilbake til skolen og har undervisning fra 14.00 – 16.00. Mange av de går barføtt gjennom jungelen.

Her er en forventningsfull gjeng. Damer og barn stilte seg opp for seg.

Mengden mennesker utfor skolen økte raskt da vi hadde kommet. De stilte seg i to grupper. Mennene i den ene gruppen, og barn og kvinner i den andre. Før vi startet hadde representanten fra skolemyndighetene en tale til beboerne. Han sa blant annet at han også kom fra en landsby i nærheten, men at med utdanning så hadde han nå fått en bedre fremtid. Han sa at de som gikk på skole måtte fortsette. (Totalt 31 elever var det på skolen, 17 av disse var støttet av SSL. Det var veldig mange under i landsbyen, så det var lett å se at det var mindretallet som gikk på skole. Uten SSL hadde det vært enda færre som fikk utdanning.)Han sa videre at SSL kom til å dele ut skolepakker til de hvert år, men at denne dynen fikk de bare en gang. Videre poengterte han at dynen ikke var til far i huset, men at alle sammen skulle dele på den. Den var til hele familien.  

Representanten fra skolekontoret har en tale

Tilhørere til talen

Kjersti fikk også ordet, og med hjelp av gode tolker, fikk hun sagt at vi var veldig glade for at vi fikk lov til å komme på besøk til deres landsby.

Kjersti forteller hvor glade vi er for å få være på besøk.

Deretter var det dyneutlevering. En og en familie ble ropt opp, og det var stort sett far i huset som kom for å hente dynen. Men, det var og kvinner og barn som fikk dynen overlevert, de gangene der far i huset ikke var tilstedet. Jeg tror aldri før jeg har sett så mange glade mennesker. Det var helt utrolig å få lov til å se på alle de takknemlige ansiktene. Når jeg tenker tilbake på denne dagen, så er det alle de smilende fjesene jeg ser for meg og alle de strålende øynene. Den gleden de viste til hverandre når andre var oppe og hentet dynene var også utrolig ekte. Det var helt fantastisk å få lov til å være med på dette.

Disse to dagene vi var her, la vi merke til at en del av ungene var barberte på hodet. Dette fikk vi en forklaring på. Når barna blir syke, har de ingen leger de kan gå til. De forstår egentlig ikke hva det er som skjer, så det blir forklart med onde ånder som er kommet. ”Heksedoktoren” i landsbyen gir de rådet om å barbere bort hår, for at de onde åndene skal slippe taket. Barn som er barberte har nok derfor mest sannsynlig vært syke.

Etter at vi hadde delt ut dynene, ble vi invitert inn på lunsj hos landsbyhøvdingen. To av hønene ble slaktet for å gi oss ett godt måltid. Mens hønene ble slaktet og tilberedt satt vi ute og så på livet i landsbyen. Deretter var det inn til landsbysjefen, hvor vi satt i ring på gulvet og spiste. Her var det bare noen av de som bestemte i landsbyen, representanten fra skolemyndighetene og vi besøkende som fikk servert mat. Alt av hønene var tilberedt, føttene, hodet, innmat. Vi nordmenn var nok veldig selektive i det vi plukket, og det gikk nok ned mest ris…. Sjefen delte også ut riswhisky til alle gjestene. Det foregikk på den måten at han helte oppi ett lite glass, deretter ble det levert til den på siden. Den drakk, leverte glasset tilbake, og da ble det skjenket oppi og levert til neste mann i ringen igjen. Slik gikk det helt til alle i ringen hadde fått smakt. For oss nordmenn gjaldt det å glemme at dette var ett glass alle drakk av, og bare få svelt ned den whiskyen, og late som om det var veldig godt…. Dette er jo noe vi aldri ville gjort hjemme, men av høflighetsgrunner så helte vi det i oss.

Ved til matlagingen gjørs klar

Høna gjørs klar til måltidet

Mens vi satt og spiste, satt kone og barn, og noen andre menn i rommet ved siden av og ventet. Blant annet de som hadde slaktet hønene for oss. Det var først da vi var ferdige å spise at de fikk overta maten og spise.

På veg tilbake til gjestehuset ble vi stoppet. Her spurte de etter pass. De studerte passet mitt nøye, men da hoppet representanten fra skoleyndighetene ut og viste de kontrakten SSL har, og forklarte hva det var vi var ute på. Da endret ting seg kjapt, jeg fikk passet tilbake og vi fikk kjøre av gårde. I ettertid fikk jeg høre at det hadde vært noen hvite folk i området som hadde vært ute og misjonert i området. Dette er ikke tolerert i det hele tatt. Så når de så en bil med mange kvite på, var det ikke så rart at de stoppet oss.