Sider

fredag 1. juli 2011

SAVANNAKHET OG ENGELSK CAMP

Nå har vi vært på reisefot i over en uke, så nå er det på tide med en liten oppdatering. Vi startet turen vår i Bangkok, der vi var skikkelige turister. Da var det rundt å se på serverdigheter og handle på markeder. Kjersti har lagt ut litt av det vi gjorde i Bangkok, sammen med en del bilder, kjekakri.blogspot.com

Ellers så startet den mest spesielle delen av turen vår på fredagen. Da var det i propell-fly til Laos og Savnnakhet. Der ble vi godt tatt imot av Marit og Ole fra School support Laos. Det er de som har ordnet denne fantastiske turen for oss. http://schoolsupportlaos.wordpress.com/

Etter å ha landet, og skaffet oss visum, bar det avgårde til SSLs kontor. Her fikk vi informasjom om engelsk campen vi skulle undervise i dagen etter. Det var nok en litt spendt og nervøs gjeng som mottok informasjon. Denne campen hadde nok aldri skjedd dersom det ikke hadde vært for oss. Det hele hadde startet med at Ole Kristian hadde snakket om at vi kom til skolemyndighetene, og at han kanskje kom til å bruke oss I hans undervisning. Dermed begynte ballen å rulle, og nå er det altså blitt den første engelskcampen I Savannakhet. Campen hadde vakt så stor oppsikt, at både avis, radio og T V hadde meldt sin ankomst. Ole Christian har skrevet en liten oppsummering fra campen.

Skolebygningene vi underviste i
Elevene samlet seg i gruppene sine på starten av dagen.

Å høre hvor stort dette hadde blitt gjorde oss ikke akkuratt roligere. Og da Ole nevnte at alle gruppene skulle gi en poengskåre til læreren etter at de hadde vært på en stasjon, begynte mange blikk å flakre. Så helt høye i hatten var vi ikke da vi forlot møtet. Mange sov dårlig denne natten. Vi var mok veldig spente på hva det var vi hadde begitt oss ut på. Dette kombinert med jetlag og noen utrolig harde senger og uformelige puter, gjorde oss gode å trette da vi dagen etter satte snuten mot campen.
En egen banner var laget til anledningen
I løpet av disse to dagene, lærte vi oss litt hva Laos tid vil si. Alt gikk veldig rolig for seg, og det ble beregnet veldig god tid til oppmøtet. Det var satt av god tid til registrering om morningen, slik at alle som hadde lang veg å gå hadde mulighet til å komme. I alt var det 200 elever påmeldt campen, dette var elever fra hele Savannakhet distriktet. SSL sa at 50 av disse skulle være elever de støttet, altså de aller fattigste. De andre 150 kom fra flere skoler, men skolene hadde fått beskjed om å plukke ut sine beste elever.

Ettethvert som elevene kom, samlet de seg i gruppene sine, som var satt opp på tvers av skoler. Vi lærere fikk gjøre klart klasserommene våre. Det var veldig spesielt og komme til klasserommet. Varm var det. Og vi måtte sette opp dørene og åpne lemmene for å få litt luft. Strømmen var gått, så de første timene kunne vi bare glemme å få skrudd på viftene.
Klasserommet mitt for helgen

Etter en stund kom min laotiske lærer, Tanava og vi fikk gått gjennom opplegget sammen. Det var utolig flott å se hvordan hun ble tryggere og tryggere på opplegget etter hver gang vi gjennomførte det. Og hun overtok mer og mer av undervisningen, og fikk ansvaret for å gi peng til gruppene som var innom stasjonen vår. 
Her sitter vi og venter på at sermonien skal begynne
Før undervisningen startet, var det offisiell åpning av campen. Het var det mange VIP personer tilstedet, og det ble holdt taler. Vi forstod ikke ett ord av det som ble sagt, men klappet når de andre klappet.

Første dagen hadde jeg 5 grupper som jeg skulle kjøre opplegget mitt om familie med. Det gikk overraskende bra. Min laotiske lærer overtok på laotisk når elevene så ut som noen spørsmåstegn. Jeg hadde tatt med meg bilder av familien min, og viste mens jeg også brukte kort med gloser på. Brother, son ble lagt til bildene av Joachim for eksempel. Hadde også tatt med bilder av ungene det det var snø på, og det var utgangspunkt til mange samtaler. Det ble en veldig muntlig time, med fokus på uttale, men det var tydeligvis det som det var mest behov for.

Dag to med camp var det samme opplegget en gang til. 5 nye grupper med samme innhold. Men, denne dahen var det felles avslutning av campen. Her var det premieutdeling til de beste gruppene både på ungdomsskolenivå og videregåendenivå. Gull, sølv og bronse be delt ut. I tillegg var det kåring av beste stasjon på de to nivåene.

Premieutdeling
Denne avslutningen ble stekt forsinket. Vi ble sittende og vente på en VIP person. De kunne ikke begynne før han kom, for da ville han miste ansikt. Detmed var sermonien en time forsinket....

Alt i alt var det en utrolig spennende opplevelse å få være med på. Å få oppleve å undervise I Laos, under så utrolig anerledes betingeser og forhold en det vi har I Norge var spesielt og lærerikt. Det er da vi ser at vi I Norge egentlig har veldig mye I skolen, og at det absolutt er mulig å bruke de resurssene vi har annerledes. Å undervise I Laos er derfor en opplevelse jeg ikke ville være foruten. Ikke minst fordi vi da etterpå, når vi var med i Seponområdet og delte ut skolepakker, så hvor stor forskjell disse pakkene kunne gjøre. Vi så hva som kunne vente I fremtiden for de ungene vi delte ut pakkene til. Sterkt!

1 kommentar:

Eli sa...

For en fantastisk ting å gjøre i ferien. Må jo ha vært en kjekk utfordring!